februar 2017

De ukjente krigerne - Nordmenn i WWI

"Death of one man is a tragedy. Death of a million is a statistic" 
- Josef Stalin1



Denne boken er skrevet av Nik. Brandal, Eirik Brazier, og Ola Teige. 
Utgitt på Humanist forlag i 2014. 396 sider. 2
De ukjente krigerne har også en egen nettside.

Boken følger i hovedsak krigens gang kronologisk og skjebnen til mange enkeltpersoner i løpet av konflikten. Noen verver seg entusiastisk, andre mønstrer av en båt et sted og er nødt til å verve seg av økonomiske grunner mens andre blir tvangsvervet. Vi blir kjent med hva folk skrev i sine brev hjem og hvordan de opplevde alle mulige sider av krigen. Alt fra opptrening til forskjellige kampanjer og små og større trefninger. 
 

Mange nordmenn prøver etterhvert å komme seg ut av tjenesten til den franske, engelske, tyske eller den amerikanske hær. Noe som viser seg å være svært vanskelig. De forskjellige nasjonene trengte så mange kropper som mulig til den store kjøttkverna rett og slett. Som eksempel mistet britene alene nesten 60 000 soldater allerede første dagen ved slaget ved Somme i 1916. Under andre verdenskrig tok det mange uker før de allierte tapte så mange mennesker under invasjonen av Normandie. Totale tap for dette slaget var på over en million mann3. Ett tall som er så uvirkelig stort at det er vanskelig å forstå det fullt ut. 

Tenk hvordan det måtte være å være innrullert i en av hærene og du er på vei fremover i skyttegravene. Du vet at alle de andre troppene som har gått før deg er blitt massakrert, og snart er det deres tur til å klatre ut av skyttegraven og storme mot den sikre død. 

Mer enn 10 000 norske kvinner og menn opplevde krigen på nært hold. i tjenesten til USA, England, Frankrike, Australia, Canada, og Tyskland. 
Det deltok nordmenn på alle sider gjennom hele krigen. Men det som slår meg er at det er svært få beskrivelser fra østfronten i denne boken. Det er stort sett fra vestfronten og fra den mislykkede aksjonen i Gallipoli. Det mangler helt perspektiver fra Russland eller fra den tyske hær på østfronten. 

Det nevnes at flere av de norske soldatene fikk utmerkelser. Blant annet Nels Wold, som fikk de amerikanske styrkers høyeste utmerkelse, The Medal of Honor, etter å ha nedkjempet flere tyske maskingeværposter helt på egen hånd. 

Knut Werswick skrev boken Fra Menneske til Soldat, og han reiste også rundt i Norge i mellomkrigstiden og fortalte om sine opplevelser. Den sammenlignes med boken Intet nytt fra Vestfronten , skrevet av Erich Maria Remarque. En annen bok jeg virkelig kan anbefale. 

Boken er grundig og gjennomarbeidet. Den er nøktern og beskriver krigens grusomheter temmelig grafisk. Heldigvis lite bilder får en si: 

For Knut Brostuen virket det som de tyske forsvarerne var helt uforberedte. "Vi kom uventet over dem ...Det hele var at regne for bare moro for os, for vi mistet bare en 12-13 mand." En av disse var imidlertid en av hans beste venner i avdelingen, "en kjæk og elskværdig gut bare 17 aar.. En granatsplint rev av et stykke av ryggens hans, saa vi kunde se lungerne. Han døde på hospitalet." Dødsfallet gjorde en sersjant så rasende at han "rente bajonetten ind i livet paa en tysk fange, som nettopp førtes forbi", og Brostuen var sikker på at han helt sikkert hadde drept flere dersom ikke en offiser hadde grepet inn og stoppet det.
 

Jeg leste boken i utgangspunktet for å lære mer om hvordan WWI endret europa og verden, og hvordan landene i midtøsten ble som de ble. Dette forteller boken svært lite om. Det blir nevnt at det osmanske riket kollapset etter krigen, men ikke noe mer enn det. Jeg vil likevel anbefale boken fordi den gir et personlig inntrykk av hvor grusomt og forferdelig første verdenskrig må ha vært. På et europeiske kontinentet døde hver tredje mann i alderskullene mellom 1892 og 1895. Det er med rette omtalt som den tapte generasjon. Og selv om Norge som nasjon ikke var direkte involvert i denne krigen så var store deler av befolkningen direkte berørt likevel. Bøker som dette hjelper oss å huske at dette var også en norsk katastrofe. 

Rating 5/6

Jeg kan også anbefale podcasten Blueprint for Armageddon av Dan Carlin for de som er interessert i en fantastisk innføring i første verdenskrig.

497 bøker igjen! 

#deukjentekrigerne #bokanmeldelse #mementomori #førsteverdenskrig #WWI

1: Det viser seg at dette sitatet sannsynligvis ikke er fra Josef Stalin likevel. Se kildehenvisning
2: Utover disse 396 sidene er det også mange sider kildehenvisninger og plenty med tips til videre lesning.
3: Mer info om Slaget ved Somme

En av oss - Åsne Seierstad

"En av oss" omhandler Anders Behring Breiviks bakgrunn, oppvekst, og hendelsene som førte til tragedien den 22. juli 2011. Politiets aksjon som resulterte i arrestasjonen og domstolens rettsak blir også godt omhandlet. Dette er uten tvil den tyngste boken jeg noensinne har lest. 

Boka er gitt ut på Kagge Forlag i 2013 og den er en solid murstein av en bok på 531 sider. Den begynner hardt og direkte:

"Hun løp.
Opp skråningen, bortover mosen. Gummistøvlene sank ned i den våte jorda. Skogbunnen surklet rundt henne. 
Hun hadde sett det.
Hun hadde sett ham skyte og at en gutt hadde falt.
"Vi skal ikke dø i dag, jenter," hadde hun sagt til de to jentene hun sto sammen med. "vi skal ikke dø i dag."
Nå hørtes flere skudd. Raske smell, et opphold. Så en ny serie. 
Hun var framme På Kjærlighetsstien. Folk løp rundt henne, prøvde å finne gjemmesteder." 

Det er nå over to tre uker siden jeg leste ferdig denne boken. Jeg har satt meg ned foran dataskjermen opp til flere ganger uten å komme i gang med anmeldelsen. For hvordan skal en beskrive historien om hvordan Anders Behring Breivik gikk frem for å drepe alle de menneskene han drepte? En bokanmeldelse skal gjerne lokke lesere til å lese boka. Dersom det er en historie verdt å lese. Vel.. Dette er en bok som uten tvil er verdt å lese. Men vil jeg anbefale den til noen? 

Dersom en vil vite mer om ABBs bakgrunn, oppvekst og liv og hvordan det hele kunne gå så innmari galt så bør en absolutt lese denne boka. Men det er ikke lett. Det er faktisk innmari tungt, og jeg måtte tvinge meg igjennom enkelte partier. Denne historien kunne lett handlet kun om morderen, og det ville vært en bra bok, men da glemmer en de hundrevis om ikke tusenvis av mennesker rundt om i hele Norge som fikk livene sine snudd opp ned den 22. juli 2011. Og ikke minst ville en da glemt de 77 menneskene som ble drept, og de nesten 300 som ble skadet. 

Heldigvis så har Åsne Seierstad også fortalt historiene til tre av ungdommene på Utøya. Samtidig som vi følger unge Breivik på tidlig 80-tall får vi også følge familiene til de tre ungdommene. Vi får høre hvordan foreldrene møttes, hvordan ungdommene var som barn, og hva de var opptatt av. To familier fra nord-Norge og en familie fra Irak. Sistnevnte flyktet til Europa og Norge fra krig og uroligheter. De kom hit og trodde de var trygge. En skjønner fort at disse tre familiene blir involvert i terroraksjonen, og nesten like fort skjønner en at noen av disse kommer til å dø. Kanskje bare en, kanskje alle, en aner rett og slett ikke. Det ga en voksende klump i magen etterhvert som katastrofen nærmer seg. 

Etterhvert som en får høre historien til ABBs bestemor, mor og etterhvert hans egen barndom så skjønner man at han var utsatt for omsorgssvikt. På 80-tallet var det like før han ble tatt hånd om av barnevernet. Det ble han dessverre ikke, og en klarer ikke å slutte å tenke på hva som ville ha skjedd dersom han fikk en ny familie, nytt miljø og helt andre oppvekstvilkår.  Han falt utenfor de fleste sosiale miljø både som barn, ungdom og ung voksen. Mot slutten skriver Seierstad at ABB søkte tilhørighet hele livet uten å finne det. Dette er også et tema som går igjen i hennes bok To Søstre, som omhandler to somalisknorske jenter som drar til Syria og joiner IS. De fant til slutt sin tilhørighet. ABB måtte delvis finne sin tilhørighet i World of Warcraft og delvis finne den opp. Et annet felles tema mellom disse to bøkene omhandler faktorene bak ekstremisme og radikalisering. Vi får noen glimt inn i tankegodset som ABB etterhvert involverte seg mer og mer i. Teoriene om Eurabia, konspirasjoner fra myndigheter om å utradere den hvite rasen osv. Det ville vært så enkelt og greit dersom det bare var terroristens eget forkvaklede verdenssyn, men det viser seg at det er temmelig mange med disse oppfatningene. Når slike angrep er motivert ut i fra tankegods som mange tusen mennesker deler i dette tilfelle blir det veldig feil å kalle det et angrep utført av "ensomme ulver". Da det i høyeste grad er en sammenheng mellom handlinger og den overordnede ideologien. 

Forfatteren beskriver nøkternt oppveksten og bakgrunnen uten å årsaksforklare noe som helst. Så hun forsøker ikke å "legge skylden" på omsorgssvikten i barndommen eller andre faktorer. 

Seierstad var med gjennom hele rettsaken, og har hatt tilgang på det aller meste av rettsdokumentene. Dette har hun brukt for å kunne fortelle i detalj hva som skjedde den skjebnesvangre dagen 22. juli 2011. Hun har brukt rettsdokumentene til å følge terroristens fotspor på kryss og tvers av Utøya. Det blir massedrap minutt for minutt og det er helt jævlig å lese. Flere ganger måtte jeg legge fra meg boken fordi tårene bare vellet opp i meg. Det var like før jeg ropte til boka at han må da for helvette stoppe denne galskapen! Det aller meste som kunne gå åt skogen etter og under angrepet gjorde nettopp det. Vitner ringte politiet omtrent med en gang etter eksplosjonen og ga signalement på ABB, men det ble ikke fanget opp. Politiet og myndighetene ble rett og slett tatt skikkelig på senga av angrepet. Det virket som det var totalt mangel på plan, ledelse, trening, utstyr osv. 

Myndighetenes respons den 22. juli var i høyeste grad et skikkelig clusterfuck, og når jeg leste om alle detaljene satt jeg igjen med et kjempestort spørsmål. Hvorfor fikk ikke dette noen konsekvenser for regjeringen? Seierstad berører dette spørsmålet ganske kort der hun ramser opp hvor mange feil og mangler det var med responsen, men at det ikke førte til noen som helst konsekvens for de med ansvar for samfunnssikkerheten. 

Som med boken To Søstre av samme forfatter er nesten det siste kapitelet det beste. Det dreier seg om metodene hun har brukt, kildematerialet og hvordan hun gikk frem for å skrive boken. Litteraturlisten bakerst gir også pekere til flere bøker om temaet ekstremisme og menneskelig ondskap. 
Seierstad er en utrolig dyktig forfatter og jeg vil helt klart anbefale En av Oss.

Rating: 6/6

498 bøker igjen!

#enavoss #AsneSeierstad #22juli #Utøya #terror #ekstremisme #radikalisering #ABB

, Notodden

I´m interested in the natural world and normally read books about science such as biology, our evolutionary history, astronomy, and general popscience. I occasionally dabble in archeology, philosophy, ancient history, and world religions too. To mention a few interests. I´ve also been interested in Diving, Kayaking, and Triathlon for years. Have also done all kinds of martial arts for more than 10 years. I´ve now been working for the Norwegian Humanist Association (Human-Etisk Forbund) since 2012.

Kategorier

hits